Et godt portrettbilde. Godt blikk. Tidløst. Kunne like gjerne være 50-100 år gammelt. Støvet virker jo med til denne hensikten, og denne effekten svekker ikke bildet på noen måte. Veldig interessant. Første gang jeg har sett støv brukt til en hensikt og ikke til misbehag.

Enig, behagelig og fine toner. Minner meg om bilder man finner i en gammel eske i kjelleren, der en blir sittende å filosofere over hvem dette var.
Det venstre øyet plager meg litt (bare litt). Det er for utydelig til å få så stor plass. Mulig det kommer bedre frem på originalen.

Er litt nysgjerrig på teknikken du har brukt. Jeg sitter nemlig med en følelse av at dette kan være en avfotografering, blandt annet pga støvet og ripene. Er ripene osv. der med vilje???.
Bildet har en merklig dybde og intensitet som virkelig får meg til å undres over hva modellen tenker, hva skjer utenfor bildets rammer osv.

Svend, dette er ikke en avfotografering (da ville det ikke vært mitt bilde lengre, og så ''dypt'' synker jeg ikke!). Teknikken forøvrig er enkel ; jeg scanner alltid fra negativ (Minolta Dimage Scan Dual), og kan dermed lett oppnå dette resultatet. Negativet er skitnet til litt, det har fått ligge her ved PC-pulten for å samle støvpartikler (det skal ikke mye til før de er synlige på et negativ !), litt sigarettaske og etpar tilfeldige riper. Negativet er utsatt for ''slett og dårlig'' behandlig, det er alt. Dersom det er noen som ønsker det, kan jeg godt legge inn bildet slik det så ut før denne behandlingen (jeg har en ren og pen kopi på CD). Men bildet er ikke like fasinerende da !
Bildets dybde og intensitet skyldes modellens forhistorie ; som det fremgår av navnet er vedkommede ikke norsk og kom som krigsskadd barn til Norge. Hele hans vesen er fremdeles preget av hans fortid.

Kommentar : jeg blir ofte bedt om å redegjøre for teknikk og ide bak mine fotografier. Det setter jeg pris på, men sitter av og til igjen med en følelse av at slike redegjørelser for teknikk, situasjon, ide osv. noen ganger ''ødelegger'' følelsen for bildet, dvs betrakterens frie spillerom relatert til tanker og assosiasjoner. mange av mine bilder er ment å skulle gi betrakteren et eller annet å tenke på/assosiasjon, ikke nødvendigvis det samme som jeg selv i utgangspunktet tenkte. Samtidig er det slik at jeg noen ganger lar meg fasinere av et menneskes uttrykk, og prøver å ''fange'' dette fordi det i seg selv har noe å si oss andre.

Forstår dilemmaet dit Tina, men jeg synes du fortsatt kan gjøre rede for teknikken. Man ser nå først og fremst på bildet og grubler... Hvis man er betatt av uttrykket, så får man heller hoppe over teknikken. Her lykkes du vel bra for du har bevist brukt teknikken til å få fram uttrykket slik du ville. Å gjøre rede for ideen kan vel være vel så problematisk, da snevres fortolkningsmulighetene du vil gi oss. Du kan jo vente en dag eller to med å forklare? Jeg tror din åpenhet og beskrivelse av tanken bak bildene dine har gitt oss litt ”grunne” en bedre forståelse om muligheten til fotografiet. Det er vel det vi lærer mest av?

Enig med deg, Terje, i at det nok først og fremst er redegjørelsen for ideen bak som kan være problematisk relatert til ønsket om å la betrakteren selv få assosiasjoner. Som du sier snevres fortolkningsmulighetene, og det er ikke bra sett fra mitt synspukt. Bildet kan fort ''miste'' noe.

De var et utolig godt/fint bilde

Her er det stemning og ro. Men jeg får en litt påtrengende følelse av krass beskjæring av det opprinnelige opptaket. Stemmer det? Jeg tror du kunne ha hatt med mer og kankje oppnådd mer stemmning og mindre ''fotografi''.

Teknikken, utførelse og dyktighet er klart
høyt her.
Men personlig så synes jeg bilde er KJEDELIG
Uten at det betyr noe..

Mystisk og melankolsk portrett, en nesten plagsom nærhet, samtidig som det gir assosiasjoner til en tid som er forbi.
JRB ::)